Gjelder; Felleskriterier, kommunal og fylkeskommunal

 

Kriterie-id 2234

Kommunen/fylkeskommunen skal: 1) Sette seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger innen klima, miljø og arbeidsmiljø i bygningsmassen. 2) Ha etablert tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og frist.

Formålet med kriteriet er at kommunen/fylkeskommunen skal kontinuerlig jobbe med å redusere sine negative og forsterke sine positive påvirkninger på klima, miljø og det fysiske arbeidsmiljøet.

Kriteriet bør ses i sammenheng med felleskriteriet #2193 og de miljøaspekter som er identifisert/vektet i felleskriteriet #2194 og #2232 i dette kriteriesettet.

Presisering:

Kriteriet gjelder kommuner og fylkeskommuner med direkte ansvar for klima- og miljøstyring innen å utvikle, eie og drifte kommunen og fylkeskommunen sin bygningsmasse. Kriteriesettet er avgrenset til formålsbygg med noen unntak og næringsbygg. Les i selve kriteriesettet under 'presisering' hvilke avgrensninger og type bygg som omfattes av dette kriterisesettet.

Mål og tiltak kan gjelde enkeltbygg og/eller en samling av ett kommunalområde, f.eks. en samling av alle skolebyggene. Hvilke mål som skal utarbeides, avhenger av hvilken rolle og ansvar kommunen/fylkeskommunen har som eier/forvalter av byggene.

Det er viktig at kommunen/fylkeskommunen tar et aktivt eierskap og ansvar i forvaltning/drift av bygningsmassen, og ikke overlater dette delvis til ansatte/leietakerne av bygget. Som oftest har ikke ansatte/leietakerne kompetanse eller mulighet til å beslutte eller gjennomføre tiltak. Et konkret eksempel på det er energioppfølging av byggene. En forutsetning for å lykkes med energiledelse, er å utarbeide målbare mål og jobbe med tiltak i bygningsmassen. Viktig at dette plasseres hos de som faktisk har ansvaret og kan gjøre noe med miljøaspektene i byggene.

Vi anbefaler å opprette egne indikatorer for å følge opp mål og tiltak i årlige innrapporteringen av klima- og miljødata. Vi anbefaler videre at Miljøfyrtårn sitt styringsverktøy benyttes til oppfølging/registrering av egne tiltak og indikatorer. Ta kontakt med Miljøfyrtårn eller en Miljøfyrtårnkonsulent for mer informasjon om opprettelse av egne indikatorer.

Noen eksempler på mål og indikatorer:

  • Mål for reduksjon av energibruk-spesifikt for en enkeltbygg, samlet for de enkelte kommunalområdene (f.eks. alle skolene) og/eller samlet for hele bygningsmassen.
  • Mål for prosentvis økning i andel av det totale energibruket som kommer fra solenergi.
  • Mål for reduksjon av vannforbruk per hode i byggene.
  • Mål for å redusere utslipp av klimagasser, målt i per kvm.
  • Mål for å øke antallet BREEAM In-Use sertifisering.

Dette var kun noen eksempler. Kommunen/fylkeskommunen må selv vurdere hvilke mål som er vesentlige og relevante i bygningsmassen.

Dokumentasjon:

1) Mål skal dokumenteres skriftlig, eksempel gjennom målmodulen i Miljøfyrtårn sitt styringsverktøy, eller dokumenteres i kommunen/fylkeskommunen sine egne styringssystemer.

Fastsetting av mål i bygningsmassen må også ses i sammenheng med kommunen/fylkeskommunen sine planer og styringsverktøy, som f.eks. mål i klima- og miljøplan, klimabudsjett, Framsikt m.m.

2) Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem) for å følge opp målene. Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet, eller dokumenteres i kommunen/fylkeskommunen sine egne styringssystemer.